Olaug sin blogg

Her e go'guten, endelig heime fra 9 dagar på kennel. Gladare gut kan eg nesten ikkje huske igjen. Skjønt, lite slår Joey-gutten te tante når hu komme på besøk.. ;) Men, faktisk, han va ein smule gladare enn som så.....
I kveld gjekk det brått og uventa opp et lys for meg. Eg har jo INGEN planar om å ha Swejsan til 1.plass i lydighet, så kaffor stresse eg så då? Eg vil jo bare ha han kvardagstrent og TRYGG. Eg trenger jo heller ikkje følge til punkt og prikke den norske klikker-treningen der det går ut på å ikkje sei nåke under trening. Vel, det siste kommer eg nok til å prøve å holde likevel, men om eg hjelpe til litt blir eg ikkje vanvittig skuffa over meg sjøl.. Bare slik som f.eks når han ligge, og skal opp i sitt igjen så på ein måte får eg ha til å reise seg opp i sitt igjen ved litt bevegelsar med hendene. Eg skjønner at det ikkje e den rette klikkermetoden, men av det blei han iallefall veldig glad og gira på å trene meir. På kveldsturen tok eg med meg godbitar og klikker for å fjerne litt av uvanen han har tatt tilbake siste vekene pga flytting og kennelopphold, nemlig, det å dra seg framover i band. Eg klikket kjempemasse i begynnelsen, og måtte stoppe opp 8 ganger bare de første 200 m. Men så var eg lynkjapp, før han fekk dra, så klikket eg, og det det endte opp med var ein deilig Swejsan som titt og ofte snudde seg til meg for kontakt(godbit) høhøhø--

Nei, det va deilig å sjå at det ikkje e glømt det me har dreve på med.