Ein gong igjen på rehabtrening og Thassie er konstatert frisk. =)

Nå har me endelig nådd et høgt mål me hadde, og det var å få operert begge bakbeina for patellaen og ha rehabiliteringstrening for å trene opp igjen muskulaturen i bakbeina..
Og nå er hu blitt så bra! I utgangspunktet hadde hu mindre muskelsvinn etter siste operasjon, så hu var raskt tilbake til utgangspunktet kontra første operasjon og dens opptrening. Eg glede meg te eg ska ta med jentene i skogen på deiras første skogstur isamen. Me ska ha den perfekte tur med godbitsøk, kakao og krem på boks. Det må jo feirast.

 

Veke 2 etter operasjonen

Nå har me komt til andre veke etter patellaoperasjonen og me tar kvar dag som den kjem.. Allerede ser eg at hu ikkje har mista så masse muskelmasse som etter dei to forrige operasjonene, og sullinga i hagen ved lufting blir lenger og lenger. Hu er ved godt mot, og det gjer godt å sjå..
På onsdag har me kontrolltime og eg er veldig spent på den. Hu er full av iver på det meste, men me jobber med rolige bevegelsar og klarer oss veldig bra der.

Siste patellaoperasjon

Idag har Thassie vore til den siste patellaoperasjonen sin, et steg til mot ein patellafri tilværelse. Leddkapselen på dette kneet var like ille som det forrige, men denne gongen var me obs på det, og fekk det fiksa med det samme. Operasjonen var ukomplisert, og dyrlegen trong ikkje meisle større grop til knekula. Festet blei flytta, og me kan nå begynne på den tunge veien tilbake til normalen..

Nytt hus og ny utsikt

Den siste veka har gitt store forandringar der me har skifta bolig. Det nye huset har utsikt, nåke Thassie set stor pris på.

Litt oppdatering.

Thassie har komt seg heilt etter operasjonane sin, og eg har endelig klart å sleppe henne “laus” igjen.
Me trener på rallylydighet og innimellom triks, i tillegg til at ho er den superkosete hunden vår. =)

Pelsen måtte ryke, for etter mange veker i ro og opptrening, vanntredemølle og muskleroppbygging, så var det ingen sjans for å spare på den, men Thassie har tatt det med knusande ro, og har nok bare syns det har vore ein lettelse..

Kosen har hu alltid vore, men dette har nok auka sidan sjukeperioden sin, og kan til alle tider finna seg et fang å krypa opp i for å få litt kos. Og me elske hu for dette. =)

Dagane går i rallytrening, turar, kos og å passe på kaninene, dette er det absolutt mest spennande for tida, og hu kan ofte sitte lenge å sjå på dei..

Mimi har vokst seg flott og nydelig, og har gjort det godt i utstilling. BIR og BIM, men nå begynner alvoret då 9mndsgrensa har passert. Me trener utstilling bortimot kvar torsdag med Team Salvebo på Sviland, og dette har vore heilt topp. Me har fått så mykje god kritikk ( og ros ikkje minst) og tid til å jobbe med både kondis og oppstilling, så me skal vera godt rusta til hausten og alvoret startar.
I mellomtida blir det utstillingstrening og rallytrening. Me har ein stor jobb å gjera innen lineføring, men det kjem seg for kvar gong. Hu er ei flink lita tøtte.
Frå Orre då hu blei BIR valp. =)

Mimi på Rallylydighetstrening.

Mimi i dekk. Flinke litle.. =)
Takk til Gerd Marit for kjekke bilder fra Rallylydigheten.

Nybada og fluffy som bare det.

Beware, det komme plutselig ein oppdatering igjen.

1 mnd har gått sidan operasjon nr 2

og det går strålande.

Etter to veker med full skinne fra toppen av låret og ned til poten hennar, fekk me endelig lov å kutte ned på lengden på skinna slik at den beskytta likevel kneleddet, men ga hu muligheten til å få litt bevegelse i det heile og starte å få litt meir kontroll og musklar i nederste del av foten.
Her her skinna blitt halvert, poten hennar får komme fram. Det er likevel godt polstra, men har bevegelse innanfor skinna og bandasjen.
Me har retta på bandasjen kvar dag sidan, for at ting skal ligge på plass og at ho ikkje skal ha irritasjonar ved det, og det ser ut til å ha virka svært bra. =)

Onsdag 21. desember fekk hu tatt ut splintet som sto i kneet, og me har vore flinke i tida etterpå med å passe på ho. 
Me har vore ekstra strenge denne gongen, og har ikkje gitt ho sjansen til nåken sprell som kan risikera noko som helst ved denne siste operasjonen.
Då det var dags for siste sjekk, var eg veldig spent. Bandasjen kom av, og kneleddet viste seg til å vera svært fast og stabilt. Frå Rehabiliteringsdamå fekk me beskjed om at Thassie hadde et godt grunnlag med musklar, til tross for 8 veker i ro med bandasje, noko som ga ho eit kjempe utgangspunkt for rehabiliteringstreningen i vanntredemølla..

Her har endelig all bandasje kome av, og det virkar til at Thassie nyter dette til det fulle.
Endelig slappar eg også litt meir av, og ser litt lengre enn akkurat nuet.