Mandag kveld, kl 22.30 begynte Thassie plutselig å halte igjen. Eg blei heilt fra meg, heiv meg på tlf til søster der hu fekk meg til å ringe dyrlegevakten. Dyrlegevakten og eg blei enige om at eg skulle ringe slik at me fekk komme inn på sjekk dagen etterpå. Me fekk komme inn rundt 12. Og der var det nedslåande nyheter. Patellaen lukserte som bare det, og det blei gitt bedøvelse og rett inn i operasjon igjen.
Det viste seg at leddkapselen hadde røket, men nå hadde Kaja frå Hinna Dyreklinikk festa denne veldig bra og dobbelt og trippelsjekka at det ikkje lak ut væske meir. Dette hadde bare skjedd ein gong tidligare, på ein 50 kg tung og vill doberman… Ikkje at det hjalp å vite det…… Sjølve leddbåndet hadde grodd fint, heldigvis. =)
Hu blei henta litt før kl 18, var då ganske vill og stressa, men eg trur det var litt pga smerter, glede over å høyre/sjå meg og Lea, og alt samen. Me blei lessa ned av tablettar og sprøyter, og satt oss i bilen for å køyra heim igjen. Før me drog fekk ho sprøyte slik at hu skulle halde seg rolig.
Og det gjorde hu også.
Neste sprøyte skulle settast rundt 12, og det var ingen problem for meg å gjera dette. Thassie er ei utrulig tolmodig jenta. <3 Ho gjekk då på do, både nr. 1. og nr. 2.
Ho sov veldig godt på natta, og fekk ny dose med medisiner og sprøyte på morgonen, onsdag. Sov vidare til rundt kl. 13. Då sjangla me oss ut igjen, og ho tissa.
Me blei oppringt frå klinikken der dei lurte på korleis det hadde gått. Og det gjorde godt å vite at dei bryr seg såpass.
Endå har ho ikkje gått på do nr. 2 sidan tirsdagskveld, men får parafin som skal få fart på det. Håpar det kjem ikveld eller i morgon, så alt er i orden der igjen. Dette er jo også ein av komplikasjonane ved så mykje ro..
Idag, fredag, var det dags for bandasjeskift, og eg blei bedt om å gi henne ein beroligane 1 time før me skulle vera der. Eg gjorde det, men det enda likevel opp med at hu fekk litt ekstra bedøvelse..
Ho hadde reagert på klisteret i skumgummien som skulle beskytte mot trykk- og gnisår, og hadde eit stort område som var raudt og ømt. Men sjølve operasjonssåret var svært fint, og tørka godt opp medan skinna var av. Det var ikkje hovent, irritabelt, betent eller anna..
Kjente med ein gong eg fekk vondt i magen, for ho har ikkje klaga over dette. Ja, ho har vore neddopa og fått smertestillande, men å sjå dette gjorde til at magen vrei seg.
Ho fekk deilig mjuk bomull tulla rundt heile beinet sitt,
Ny bandasje, ei lita oppvåkningssprøyte, et par minutter med vent, og vips så kunne me reise heim igjen.
Heime har ho for det meste sove, ho et godt, men får lite mat nå sidan ho er i ro. Eg vil ikkje gjera henne overvektig i tillegg når me skal begynna på opptreningen. Drikk godt, og har utrulig godt tek på å ha beinet i skinna.
Skjønna jentå mi. <3
På mandag blir det nok ny oppdatering, på korleis det har gått med området der ho blei så raud.
6 kommentarer:
Det ser ut til å bli litt av ei historie, dette her.. Huff, stakkars Thassie. :-(
Godt ho har deg som passer så godt på henne, og husk kva eg sa: Om ett år når du ser tilbake på denne tida, så vil du tenke at alt har gått så godt, og minnast kor bekymra du var, og grøsse deg over kor ille det var, og kor godt det går nå :-)
Stoooor klem til deg og Thassie!!
Tuuuuuuuuuusen takk kjære søster mi. Ja, eg håpar me kan sjå tilbake på denne førjulstida med litt breidare erfaring og eit heilt anna ståstad enn nå.
For jammen er det ikkje lett, men slik sett er eg glad ho er hjå meg og ikkje hjå nokon andre som kanskje ikkje hadde hatt forsikring og mulighet til å gi ho det ho hadde trengt.
Håpar også at dette kan hjelpe andre i same situasjon, å lese om andre som har gått gjennom dette.
Men nå skal eg få henne frisk og rask, ta den tida det må ta.. =)
Og bare tenk, etter desse vanskelighetene, kommer du til å bli ENDÅ MEIR glad i henne :-) Sjølv om du ikkje trudde det var mulig, så komme det til å skje ;-)
Trudde ikkje det va mulig å bli endå meir glad i henna enn ka eg e nå, så det skal jo bli spennande å få erfare.. =)
Uff, så trist å lese at Thassie sliter med Patellproblemer. :( Det har alltid vært min store skrekk. Håper det går bra med dere alle! *klem*
Håper dere har fått det som er å få nå og at det bare går framover! Hun og du er kjempeflinke - og så bar dere får så god hjelp. Må jo være ekstra "stress" med den yhe lille i hus også! Uansett - ha en god adventstid - håper vi får sjansen til å treffes før det blir nytt år!
Legg inn en kommentar