Sosialisering

Kari Anne ga meg gode tips på hundar eg kunne få god sosialisering på, og eg tok kontakt for å avtale et møte. Første sosialisering blei med John og Odin. Odin er ein rottweilerkjempe med galante manerer så det holder. Og ei usikker Eireen blei etterkvart tryggare. John var ved første øyekast kjempeskummel, men det gjekk heller ikkje lange stunda før hu hadde tødd opp med han. Odin var som sagt ein kjempe, som bildene viser, men dette var ingen problem. Det skremte hu litt når han bydde opp til lek, men fleirne møter vil forhåpentligvis gjer henne trygg på dette også. Til tider la hu seg ned og betrakta det heile, før hu i gallopp sprang mot John, og kraup forsiktig opp i fanget hans. Hu helste også på sambuaren hans, og eg ser at damer generelt ikkje er eit problem. Hu er spak med ein gong, men tør veldig fort opp når hu helser på damer. John var også kjempe god som inviterte til lek mellom Eireen og Odin, så fekk eg hendene fri til å ta litt bilder. =)
Ein liten bildeserie fra seansen nedenfor.
Eireen var heilt ferdig då me gjekk derifrå, og eg såg antydning til startande raptus, og avslutta besøket før hu fekk skikkelig springerie. Etterpå bare sov hu. Herlig god sosialisering.

Eireen er blitt norsk

Så var den store dagen komen, og eg skulle ned til Frankfurt og hente Eireen heim. Først skulle eg fly frå Sola til Oslo, og derifrå ned til Frankfurt for så å fly direkte tilbake til Sola igjen.

Det blei ikkje mange timane med søvn den nattå, men ingen problem å stå opp. (lurer på kaffor) Flyet til Oslo overraska meg på mange måtar, eg va nemlig IKKJE klar over kor skummelt det var å fly, og satt med hjerta i halsen både under "take off" og landing. For ei pysa... Men, det aller verste var nede i Frankfurt. Eg trudde virkelig flyet skulle skeine over og rulle rundt, då me kom litt på halv åtte ned mot rullebanen.. Fant meg sittande å kikke ned i bakken for å lukke ute skummelhetene.. =) Og det funka jo bra.. =)

På sjølve flyplassen blei eg heilt "lost". Oppdrettar sat fast i trafikken, og var ikkje komen endå, og eg hadde skikkelige problemer med å få lokalisert kor eg i det heila tatt var. Det meste sto på tysk, og eg kan ikkje tysk.. Etter mykje om og men, fram og tilbake, nesten innsjekking og utallige frustrasjonslydar frå meg møtte eg endelig Elvira (oppdrettar) og Eireen. Ved bilen ordna me opp i resten av betaling og papirer, før me endelig blei aleine. Eg fant fort ein rolig plass, uten for mange folk susande forbi, og Eireen roa seg meir og meir etter kaoset inne på flyplassen. Eg fekk endelig summa meg og tatt bilde, så eg kunne sende til spente nordmenn heime i moderlandet. Og hjelpe meg for respons. =)



















Eireen var heilt ferdig av alle inntrykka og sovna nesten med ein gong hu kom ned på fanget mitt. Eg hadde funne meg den mest teite stilling som gjekk an, nemlig å sitte på huk, og kan skjøna det at eg ikkje kunne bevege meg når hu hadde sovna så fint... Så der sat eg, på huk, og kjente beinå blei vondare og vondare. :/

Tida nærma seg for at me skulle returnere til Sola, og det var for oss bare å gå gjennom sikkerhetskontrollen. Me kom på flyet, og fekk ei heil rad for oss sjøl, handikap-plassene fremst, så det var god fotplass. Og skjønnaste Eireen sov og sov.
Me nærma oss Sola, og eg pakka om for å ha alt av papirer til tollen klar, slik at ting kunne gå fort. Eg ville heim nå. Ved tollen var det ingen, så me slapp ytterligare heftelsar, og kunne sette beina innanfor heimen litt over kl 19.

Og heime venta de spent. Møtet med Tanja gjekk veldig bra, sjøl om hu i ettertid har gitt beskjed litt urettferdig. Men, når det er skrevet, så høyre det jo til saken at Tanja er skranten mtp patellaen sin, augene og det kan fort bli nok for hu. Eg må skjerme hu litt for kvalpestrekene til Eireen, så hu ikkje får det for seg å gå på hu uten grunn.
Hu har funne seg greit til rette, Lea på snart 3 år er ikkje skummel, og bare kjekk. Anders derimot, er bittelitt skummel endå, men det tør opp for kvar time de er i nærheten av kvarandre.
Eg og Eireen har tilbrakt to netter på sofaen ilag, nåke som har resultert i tørre netter. Heldigvis at hu ikkje har tissa i sofaen.. =) Ute har hu funne "dumpeplassen" vår, kor me kaste hundebæsjane frå plenen, og setter seg bakom det vesle huset i hagen og bæsje.. Jaja, så sleppe me å gå og leite etter resultata hennas for å få de plukka opp..


Idag har eg voge Eireen, og hu vege nå 2057 gr, mot 1690 gr i forrige veka. Tanja var 2367 gr. Ikkje store forskjellen i vekt, og heller ikkje store forskjellen i størrelse aent enn ein liten c, eller to.
I morgen begynner me smått med miljøtrening og sosialisering, då hu har fått nokre dagar i ro og fred heime. Det skal bli spennande, for eg ser nå ein del ting som me allerede har begynt å "trene" på. F.eks bli komfertabel med bur, ligge i halvdelen av buret, så deretter med toppen oppå, og deretter med gitter på uten å vera lukka og så lukka. Først då vil eg bruke det i bilen, slik at hu kan var trygg i bur i bil også. Eg har allerede komt et stykke der, for hu velger allerede å ligge i bur uten topp.


Ei raptusøkt har hu hatt idag, og då tok eg hu inn i buret som fremdeles sto ferdigmontert, og hu roa seg der. Grunnen til at eg tar av toppen er at eg vil hu skal bli skikkelig komfertabel i utgangspunktet, før me sakte går vidare slik at me får eit godt grunnlag for vidare trening mtp heimetrening og liknande.

8 veker bildene

Litle snuppeline har blitt 8 veker nå, og har i vente kommande veke både vaksinering og evaluering før avreise til Norge neste tirsdag. Herlighet som eg gleder meg. Boka "valpesosialisering" er allerede skumlest ein gong, skikkelig lest ein gong, og skal nå noterast frå slik at eg gjer alt rett frå første stund.

Under ei veka

Det er ganske så ufatteleg at eg om under ei veke sit med ein liten brun og svart kvalp på fanget her heime i stova mi.
Det blir ei spennande tid framover med mange ting me må gjennom med tanke på sosialiseringen hennas, men skal gi alt desse vekene... De blir proppfulle, men eg rekner med at eg held håve kaldt....




*alle bilder av Eireen og filmsnuttar er stjåle ærlig frå oppdrettars heimeside*

Nye vekesbilder.

Då var den litla tøttå allerede blitt 5 veker, og nye bilder har kome på mail. Syns hu blir skjønnare for kvar gong eg ser på na, og det e ikkje reint lite i løpet av ein dag.
Nå har hu fått snuten kort også, som den puddelkvalpen hu e. =)

Bilder Lea, Ayla, Tanja og Elvis

Snart bare 1 mnd igjen

Om få dagar har me bare ein mnd igjen å venta før eg kan sette meg på flyet på Sola, og fly ned til Frankfurt for å plukke opp Eireen. Fekk opplyst av oppdrettar at hu antagelig ville vera 20 cm og omkring 2 kg. Altså akkurat slik som Tanja er.. =)
Kjenner tanken på ein travel og innholdsrik mai får meg til å smile, for då vett eg tida vil gå fort.

Det har og kome nye bilder av Eireen, etterlengta til dei grader, for eg får jo ikkje nok bilder å drøyme meg vekk i. :)


Eireen er hu med gult halsbånd. =)

3veker

Nå har hu rukke å blitt 3 veker, og nye bilder har kome på mail. Eg ser eg må begynna å forbereda litt, med tanke på rommet hu skal var på.
Men fy søren så nydelig hu er, hu har så flotte brunfarge. <3

Eireen

Eg må komme opp med et knallbra navn. Et så klinge godt når eg ska ha hu inn på innkalling. Et slikt "knallgodt" navn. Gjerne orginalt.
Men eg har god tid på meg på det.

Eg har store drømmar om henna.. For meg iallefall.

I henhold te lydighet, så blir eg jysla fornøyd om hu ende opp med god kvardagslydighet..

I forhold te spor, så har eg ambisjonar.
Me ska begynna tidlig..
2 veka hjå meg, ska eg strø ut godbitar slik eg har gjort med Tanja, og lære hu til å bruke nasen sin for å oppnå belønning.

Eg må også gå kvalpakurs.. For eg har jo aldri hatt kvalp før.. Min første kvalp, som 31 åring gitt.

Eg har bestemt meg for IKKJE å stille ut, for eg vil ikkje utsette hu for det stresset der.

Men agility og spor e definitivt nåke eg har lyst til og kan klare å gjennomføre. Det til tross for ungar i alderen straks 3 og 10 år. Det e jo bare stas om me finne de.... Når me har komt oss et lite stykke ut i treningen ska dei få var med å hjelpa te med ID-spor. Og då ska forhåpentligvis begge hundane få var med ut i skogen å søka opp.

Tanja er jo Patella-positiv, så eg må finna greie plassar for henna å komma fram på. Dessuten e hu jo så liten og (22 cm i mankehøyde), så det e greit om ikkje det er for store hindringar for henna..

-----------------------------------------------

Eg ska lera na te å rydda for meg. :D
* Lera na te å plukka opp ting og legga dei i ein kasse.
* Lukke dører
* Bære ut på kjøkkenet diverse småting


Det som eg ser vil bli det vanskeligaste, er å lera hu til å IKKJE bjeffa.. Spesielt siden Tanja bjeffe kvar gong det ringe på dørå, når det komme folk, hvis hu lukte maten sin og me går ut på kjøkkenet.

Detta ska bli kjekt..

Ny sporar i hus frå juni 2010

Nå har eg leita på nett i 2 mnd etter ein mellompuddel tofarga. Faktisk så har eg ikkje visst om at der finnes 2 farga pudlar, men EG ELSKE det faktum at det gjere det.

Endelig litt fargekombinasjonar å velge mellom for oss som ELSKE det faktum at puddelen ikkje røyter. Det e vel nåke av det besta som finnes. Deilige hundar som IKKJE røyter. Men, når det e sagt, så e de jo deilige dei så røyte og da..

Eg syns ikkje det var det enklaste, siden dette ikkje var å oppdrive i Norge eller i Sverige, så eg måtte ty til det skikkeliga utlandet. Problemet var ikkje å finne ein tofarga, for dei finnes det plenty av, men det er størrelsen som var litt vanskelig.

Mellompuddel som me har i Norge, går inn under "Standard" i utlandet, altså Kongepuddel. Men det er likevel nokre som også har desse "klein pudel" eller "Moyen".
Standard i utlandet går frå 38 cm til 60 +/-.
Klein pudel går altså frå 35 cm (i England) og 38 cm i den store verden..


Toy, Dverg og kongepuddel var enkelt å finne, og ikkje minst teacup poodle. Enkelt å finne tilgjengelige kvalpar og i mange forskjellige variasjonar.

Eg blei heilt forelska i både "Harlekin" som er 50/50 svart og kvit og Phantom Black&Tan som eg vil sei er veldig lik fargecoveret til ein Rottweiler, meir eller mindre.

Det finnes ganske masse forskjellig, og det er mange gode sider som viser dette, men eg har tenkt å forklare litt om det.

Mismark
- Solid farge på kroppen med kvitt parti på bryst og potar, den kombinasjonen som er "lågast" på listå..


Harlekin er 50/50 av kvit og svart/sølv/brun/blå









Parti er som eg har forstått i utgangspunktet kvit med partier med forskjellige fargar, enten svart, aprikos, rød, brun osv. Men andelen av kvit e større enn 50%.




Sable
Sable'n e ganske artig, Håret på botnen er ein farge og langs lengden på hårstråa endrer fargene og ender vanligvis opp med brune eller svarte tuppar. Her finner du også Phantom Sable..


Brindle og Saddle og Saddle med kvitt parti


En Phantom er alle farger som er født med tan punkt-mønster. Dette mønsteret er typisk for dobberman, Yorkshire Terrierane, Manchester Terrierane.....
Dei må ha dei lyse flekkene på bestemte plassar, og det er: over kvart auga, på sidene av munnen og kinnene, på undersidene av øyrene, på alle føter og/eller beina, under halen, og vanligvis finnes det også på brystet.
Eg har også sett desse i sølv og tan, og som denne nydelige siste her som er ein Phantom cafe au lait.


Utallige kombinasjonar finnes der ute i den store verden, og her kan du lese meir utfyllande om dei forskjellige fargekombinasjonane.

Det e altså av den siste kombinasjonen eg skal få. Mellompuddel Phantom B&T, =)

Mor til Eireen (den skjønnaste kvalpen som eg skal få) er 40 cm, og faren (nåke av det nydeligaste eg har sett) er 43 cm. Just the perfect height.. =)
Eireen
















Mor til Eireen


Far til Eireen

Litt spor

Me har siden søndag kasta ut små godbitar/oppbløtt mat på plenen, slik at Tanja har fått snust opp desse. Og jammen er eg imponert av den litla tøttå.

Hu går egentlig lite på grovsøkt, men tar strategisk føre seg et og et område med finsøk. Når hu ikkje lenger finne meir på finsøk, går hu over i grovsøk og ender opp med konklusjonen at der e meir, eller ikkje..
Hvis der ikkje e meir, så slutter hu å leite.. Ligg det igjen ein, så er det jammen ned med nasen i ein kombinasjon grov og fin, til hu er i område.. Artig å sjå koss hu arbeider. =)

Nå skal me utvida, å jobba vidare i frå dette utgangspunktet. Målet er ID-spor. =)

Dette er skammelig

Det at eg ikkje har oppdatert bloggen min på veldig over 1 år, er direkte skammelig.

For det er ikkje det at eg ikkje har hatt tid, men rett og slett ikkje fått det til. Det har vore lite å skrive også i forhold til Tanja.

Men det som er å ta på ein liten oppdatering er:
1. me har fått konstatert kronisk tørre auger
- dette gjer til at hu må dryppast 2 gonger morgen og kveld, og helst ein gong midt på dagen. 3 gonger hvis hu får betennelse på augene, nåke som fort kan henda.. :/
2. Knea hennas popper heile tida utav ledd, men heldigvis har hu ikkje plager med dette enda. =)
3. 8 tenner gjenstår i munnen hennas. Desverre har hennas tenner vore så dårlige, og hu har hatt mykje vondt pga dette, at ved veterinærbesøket i fjor, så ga eg beskjed om at de skulle trekke alle de lause tennene hennas, og la dei som var gode stå igjen. Hu har alle hjørnetennene sine igjen, og ei på kvar kjeveside av denne, totalt 8 stk.

Når det er sagt, så er det blitt ein heilt annan hund etter me trakk 10 tenner og hu bare sitter igjen med 8 stk. Ikkje har hu vondt, ingen betennelse, og me klarer å holde desse 8 fine og sterke, noko som gjer at hu er blitt utrulig leken og glad. =)

Tanja elsker å dra i ei leke, og får eit artig vesen over seg når me skal prøve å "ta" leka fra hu igjen. Tanja har fått bli familiehund, og skal bare brukast til kos og løye. =) Me venter med trening til me ein gong får ein ny hund. Puddel dette også.
Og forhåpentligvis blir ikkje det altfor lenge til. =)

Eg har nå bedre tid, større vilje og ønske til å få gjennomført å trene til rallylydighet, men satser på å gjere dette med ein ny og ung hund, istaden for Tanja, som ser dårlig, høyrer dårlig, og har vonde kne..

Det blir spennande å sjå korleis Emil utvikler seg, og håper at til tross for avstanden til søster, så får me komme masse på besøk, både i familesamenheng og som "hjelp til trening"samenheng.

Oversikt og kartlegging av øvelsane

Nå har eg fått oversikten over øvelsane i rally-lydighet og tenkt litt på koss me skal begynne.
Tanja er jo egentlig på 0-stadiet, så eg begynner bare på nytt som om ingenting sitter i hovudet hennas.
Det første eg kommer til å klikke for er kontakt.
Kontakt uten bjeffing, utålmodighet. Eg vil ikkje bry meg om hu står/sitte/ligge/trippe, bare hu ser på meg uten å pipe og bjeffe.

Tanja kan nemlig bli så overivrig pga dette er så kjekt at hu begynner å både pipe, bjeffe og snurre rundt.
Å snurre rundt er ingen bra ting, for for hennas del er det ein del av ein handling pga for lite stimuli.. :/ Heldigvis ikkje nåke hu har fått hjå oss, men det er ein handling eg ignorerer.

Så, først og fremst, KLIKK PÅ KONTAKT.




Over til Lea...
I går, på nyttårsaftan, la Lea seg heilt sjøl.
søndags- og mandagskveld blei hu lagt i si eigå seng for å sove, mens eg satt på vår seng bare slik at eg var der. Dette kom det ein del protestar på, men etter langt om lenge (føltes det iallefall ut som) så la hu seg ned for å sove.
Tirsdagskvelden la hu seg sjøl, og det blei hyrsterisk gråt i 3 sekunder etter at eg gjekk ut av rommet. Det var stille i ca 5 min før hu begynte med å lyde slik "bare for å lage lyd/gråt". Eg var oppe 4 gonger til hu, og det tok hu 45 min å roe seg såpass ned at hu klarte å sove.
Men i går la hu seg heilt perfekt. Eg la hu ned i senga, song "bæ bæ lille lam" to gonger. Strauk hu forsiktig over håret mens eg sa "Nå er det kvelden, og du skal sove, men mor er her. God natt". Rett etterpå gjekk eg ut, og det kom ingen lyd. Absolutt nada.
=) Kjempe herlig.
Det var jo nyttårsaftan, så me vekte hu kl 23, kledde på oss, og gjekk ut for å sjå på rakettane. Då eg la hu igjen etterpå, gjorde eg akkurat likt som tidligare på kvelden, og suksessen gjentok seg heldigvis.
Eg sovna på sofaen, og låg der resten av natta. Det ikkje fult så godt, for det blei jysla kaldt.

Glede meg te å fikse godbitar til Tanja og begynne å klikkertrene skikkelig igjen. =) =)

Endring i blogg

Nå blir det endring på blogg.

Det vil primært bli blogga om Tanja, som er ein bitteliten toypuddel, og mi trening med henne.

For eg vil nemlig bli med å konkurrere i rallylydighet med hu... Prøva på det iallefall.

Nå har jo eg et kjempegodt utgangspunkt med søster som trenar og veiledar, og ikkje minst ein superklar puddel som er så lærevillig som et klart egg.

Vel, et klart egg kan vel ikkje kallast lærevillig, men i mangel på andre beskrivelsar, så havna eg på denne.

Kommafeil i mente, samt masse bilder av både Tanja og Lea på 1,5 år blir det, så sånn er det.

=)

Oppe i 2,5 time aleine

Idag har Swejsan og Tanja vore aleine i 2,5 time.. Me auke stadig på minuttene .. =)

tur

Idag gjekk me tur rundt sentrum, der me møtte 4 hundar på tur. Først hadde me allerede lekt oss litt med forskjellige kommandoar nede på grusbanen med kongla i luftå som belønning, før me gjekk vidare. Eg blei plutselig oppmerksom på at der kom ein mann bak oss med ein langhåra dachs. Eg snudde sånn at me kunne få trene på passering. Dette var første passering med hund på lenge, så eg var veldig spent.
Swejsan var ganske ivrig ved denne passeringen, men gjekk ikkje foran beina mine, men holdt seg på si side, bare litt långt framme. Øyrene var heilt oppe og han var tydelig ivrig etter å komme bort til denne hunden. Den andre hunden bjeffa, sto på to bein og strevde skikkelig med å komme bort til oss, men heldigvis blei det intet møte. Eg krøyta fææælt av Swejsan etterpå, og me snudde og gjekk bak dei igjen. Han gjekk fint ved fot, og hadde heilt slakt bånd som eg holdt i høgre hand, mens han gjekk på venstre side av meg.
Andre møte kom på siste delen av turen og dette var då ein terrier med spisse øyrer. Den også drog i bandet mot oss, peste men bjeffa ikkje. Swejsan var et prakteksemplar og gjekk heil perfekt ved fot, med øyrene bakover, med heilt slakt bånd som eg holdt i høgre hand og kikka seg bare bak når me hadde passert. 5 meter forbi datt han litt lenger tilbake, men var raskt på plass igjen. Eg roste og klapte han masse og han fekk fri til å lukte å tisse litt. Neste par ut var to jakthundar av et eller aent slag som gjekk i stramt band uten å bry seg om oss, og det same skjedde der. Swejsan hadde slakt bånd, gjekk perfekt ved fot, øyrene bakover og brydde seg lite om dei. =)
Salikatt!!!!!! Eg e skikkelig imponert av han idag.
Og i tillegg så har eg vondt i bekkenet og må av og til gå ganske seint, og til og med då går han heil t perfekt ved fot og drar ikkje i bandet..
Finally.. Skal holde dette godt ved like, og trene masse på det nå i båndtvangperioden, så han klare seg fint te hausten når båndtvangen oppheves igjen.

1 natt aleine

Tittelen seier det heile. Var innover igår og pga at der låg kattungar på det rommet me vanligvis pleie å sove på, la eg Swejsan sitt teppe ut i gangen. Ca halv ett gjekk han ut der å la seg til å sove. Gamlehunden til far hadde allerede gått i gongen for å sove, og då eg rusla i seng litt over ett bare kikka han på meg, og la seg ned igjen. Eg ville ikkje gjer nåke gale med å lufte han før eg la meg, og eg hadde jo vore på tur med både han og Tass tidligare, og jammen holdt det og. Eg høyrte ingenting til han! Og var ganske overraska då eg sto opp og gangen ikkje var destruert...
Salikatt, dette love godt gitt. =)


*stoooort smil på meg*