søndag, september 05, 2010

Tanja

Tanja blei født 16. November 2001. Hu var ei bittelita jente som måtte gjennom ein brokkoperasjon som liten kvalp. Mor kjøpte henne av oppdrettar som deleigar og hu skulle på utstilling. Me høyrte aldri nåke i frå oppdrettar, så det blei aldri nåke av.

For 5 år sidan blei mor sjuk, og hadde ikkje overskudd til å ta seg av pelsstellet til Tanja, og eg hadde hu på besøk nåken veker her og der. Me koste oss masse ilag, og hu var meir enn villig til å trene med klikker. Hu blei rektig flink også. Pga hu var bitteliten toypuddel, så hadde hu tenner som var deretter også, og me begynte å gå til dyrlegen for å fikse opp i dette då hu hadde komme til oss for godt i begynnelsen av 2007.
Hu hadde mange vonde tenner, betennelse i tannkjøtet og lause vonde tenner. Me fekk trukke dei verste, og hu livna opp dp desse hadde forsvunne, men pga det endå var tenner igjen i munnen, blei desse også oppetne av tannstein på under et halvt år, og hu fekk igjen tannkjøtbetennelse. Tanja sto til slutt igjen med 8 tenner. Alle canis'ane, samt to til. Hu blei ein heilt ny hund då desse var vekke, lekte og hadde drakamp med oss, stjal på sko for å ligge å tygge med gommane på det. Og roe seg ned.. FOr det er ingen hemmelighet at Tanja er dårlig sosialisert og miljøtrent, nåke som har fått hu til å ty til slike ting når ting blir for masse for hu. Ja, hu er ein glad hund, men det aller meste har blitt litt i meste laget for hu.
Tanja har også svært sterk patella, det popper ut av plass til alle tider. Og det siste 1,5 året har hu hatt problemer med framføtene også. Hu får slike "anfall" der det ser ut til at det låser seg, og hu får fryktelige smerter i forbindelse med dette. Desse varer mindre dersom eg masserer litt rundt framme på brystkassen og i fotfeste... Det har ikkje vore hyppige anfall.
Nå den siste stunda er det sjeldan me ser hu "i slaget". Hu går med låg haleføring, krummer litt på ryggen, flasser om Thassie har blitt leken og prøvd å få henne med på dette... Matlysta er like god som den alltid har vore, og treningslysten.. Den er på topp når me har oss ei lita treningsøkt med hu også. Men utenom mat, trening, og at der kjem besøk går hu "stakkarslig" rundt og/eller sover..

Eg har alltid sagt at det ikkje skal gå for langt før eg trekke beslutningen om å la hunden få vandre på regnbogebrua, men kjenner det er tungt å tenke på. Til tross for å ha vore hunde-eigar sidan 1997, har eg sluppe unna å måtte sei hadet på denne måten til ein av mine eigne...

Eg vil ikkje at hu skal lida på nåken som helst måte, men hennar måte å vera på nå er ikkje slik hu plar vera.. Det nytte lite om eg tar fram "trenestemmen" min og prate til hu...... Det kan til dels gå nåken gonger at hu blir med eit lite minutt eller så, men så trekker hu seg tilbake igjen...

Kan det var min skyld dette her?
Har det rett og slett blitt for masse med ein større kvalp i hus? Er det derfor det har gått så tilbake med hu?
Thassie er jo skikkelig kvalp endå, og har til tider vore på Tanja veldig. Tanja har gitt beskjed til Thassie når det har vore nok, eller så har eg fått fokuset vekk frå Tanja med nåke aent slik at hu har fått fred.

Tanja skal til dyrlege uansett.. Men er det feil av meg å tenke at eg ikkje ønsker å ha Tanja på smertestillande tablettar dersom det kunne vore et alternativ? Det er jo hunden etter mor, og eg kjenner eg helst vil gjer det som trengs for at hu skal leve lenge og sunt.

Eg har mange tankar for tida, og blir ikkje heilt enige med meg sjøl heilt...

6 kommentarer:

Kari Anne sa...

NEI DET ER IKKJE DIN FEIL!!! Eller Thassie sin... Husk bare kor raskt det gjekk med Joey på slutten. Og når gamle hundar viser at dei ikkje har det så godt lenger, så har det vore på tide å ta affære for lengst. Dei skjuler det bare så utrulig godt...

Hu dyretolken me var til, vettu... hu sa fleire gonger at når Joey var klar for å reise, så ville eg sjå det i augene hans. Eg såg aldri noko, men det som gjorde det for oss, var å tenke eit år tilbake i tid.
Korleis var Tanja for eitt år sidan? Korleis er ho nå?

Til å vera ein liten puddel, er ikkje Tanja gammal. Men til å ha så heftig patella, er ho eldgammal! Ho har blomstra veldig etter at ho flytta til dåkken, og fekk masse oppmerksomhet som ikkje mor eller far kunne gi henne, og eg veit at du vil henne det beste og ha henne lengst mulig, sidan det jo er mor sin hund *klem*. Men eg veit også at du veit at du denne gongen må vera den som tar denne avgjersla. Uansett kva du velger, er eg heilt sikker på at det er det rette. Hvis ikkje, skal eg komme og slå deg i håve med nåke hardt ;-)

*klem igjen*

P.S. Husk at ho nettopp har hatt løpetid og at det kan vera noko med den også..

Olaug sa...

Ja, der seie du nåke. Hu hadde jo ganse heftig løpetid denne gongen, som eg iallefall syns varte veldig lenge, og som gjorde at hu blei ekstra rame liksom. Det skal eghuska å sei til dyrlegen når me e der,

For eg prøver det eg kan for at ingenting hj oss skal var gale for hennas del, ingen augeinfeksjon, ingen långe klør, håret klipt vek fra augene sli at hu ser det litle hu kan, regelmessig mat, dvs 2-3 gonger... Og då blir det jo bare nåken knottar siden hu er så liten.. Men det e bare for at hu ikkje ska gå sulten til kvelden.. Men ja, til toy å vera er hu ung.... Statusen på helsa hennar har eg jo vore klar over ei god stund, men det gjer det likevel ikkje lettare....

Britt og Zelante sa...

Stakkars deg!
Beslutningen du skal ta er en av de tøffeste en hundeeier må ta. Jeg kan ikke på noen måte tro at det er din feil at Tanja nå har endret atferd. Men, som Kari Anne er inne på, kanskje har det noe med løpetiden å gjøre? Snakk med dyrlegen og i fellesskap så kommer dere frem til det rette å gjøre.
Det er ingen andre som kjenner Tanja så godt som du, derfor er det heller ingen som kan overprøve om du mener at det riktige er å ikke gi tabelletter. Det er noe du må kjenne på deg selv, hva som føles riktig for deg og slik du kjenner Tanja.
Ta deg god tid og tenk deg godt om. Når du har bestemt deg, så vit at du har bestemt deg for det riktige! Jeg tror at Tanja har fått et mye lenger og bedre liv hos deg, enn det hun ville ha fått hos mange andre.
Tenker på deg!
Klem Britt

Olaug sa...

Tusen takk for varmande ord, Britt. Eg har sett ein liten forbedring sidan innlegget kom, gjort endå nåken endringar på ting og tang me gjere her heima, og halen har igjen komme opp, og ryggen er meir bein enn krumma..

Dette er skikkelig tøft, og eg ser at eg sånn sett har vore heldig som har sluppe unna det til nå. Men eg er også fullt klar over at dersom dette er hennas tid nå, så er det det som er best for henna. Eg kan ikkje tenke meg oppi dette, for eg har desverre vore vitne til hundar som har levd for lenge med vondt pga eigerane ikkje har villa la dei gå.

Ein av endringane eg har gjort, er å gi Tanja mat først, deretter sette henne i buret mens Thassie får mat, slik at eg slepp å sei at hu skal gå vekk fra Thassie sin mat. Eg bruker på ingen måte trykk når eg seier det, eg kan nærmast kviskre det til hu, men etter at eg gjorde denne endringen later det til at hu er blitt hakket gladare igjen.
Tanja er nemlig et skikkelig matvrak, og syns det er særdeles fælt å sjå at maten til Thassie ligger i skåla uten at Thassie vil ete den.
Om dette har vore med på å bedra henne eller at det har vore eit eller anna med løpetida hu hadde er jo veldigt usikkert. Men eg ser hu an kvar dag.

Ein aen endring er at eg trener Tanja like masse som Thassie, eller bortimot iallefall. Og dette ser ut til å lette veldig på Tanja også.

Men deter vanskelig. Eg vil høyra med Kari Anne når hu kjem til helga om hu ser forandringen, eller om Tanja har "komme tilbake" igjen...

Eg er også klar over at dette er å dra det ut, men Tanja er ung endå. Vekta holder me veldig bra, men patellaen hennar kan jo ha forverra seg siden i sommar da....

Igjen, tusen takk for innlegget. Det gjere faktisk godt å sjå at andre har trua på meg til å den rette avgjerlesen for Tanja uansett kva det blir. =) Eg kommer uansett til å oppdatere om hu, om det blir det eine eller det andre.

Monica sa...

Aaaaw ikke lett det der, føler med deg *klem* Jeg har selv mistet en hund og vet hvor vondt det er. Men det er du som kjenner din hund best og jeg er sikker på at du vil gjøre det som føles riktig for deg og Tanja.

Olaug sa...

Ja, eg kjenner eg må ta et valg snart. Idag/kveld kunne eg ikkje eingong løfte hu uten at hu syns det var vondt.. :/
Men det er ikkje det, eg kan fint klare meg uten å løfte på henne, for hu er særdeles trenevillig til tusen..... Men helsa og kvaliteten går foran alt..