Skogstur, kvalpemøte og kvalpekurs kveld 4

Idag smurte eg og Lea med oss nistepakke, fiksa oss litt kakao og tok turen ut i skogen ilag med Thassie. 

Me gjekk ikkje langt, kanskje et par hundre meter,før me slo oss ned for å drikke kakao og ete niste. Ser ikkje poenget i dei lange turane endå, då det va masse inntrykk for Thassie likevel.

Då me hadde ete litt skjeva og drukke deilig kakao med masse krem, pakka me sakene og vendte nasen mot bilen igjen. Thassie hadde gtt laus heile stunda me satt ved benken, kom på innkalling då eg testa ut dette.

Thassie møtte omlag 8 hundar, kor 2 av dei var kvalpar.. Dei to første Lassiehundane var i meste laget for henne, men alle dei andre ga hu den dempinga og “rommet” hu trengte. Alt i alt, ein vellukka tur.

Desse kinesiske nakenhundane var veldig redde, og hadde halen planta godt mellom bakbeina. Thassie syns desse var heilt greit å nærme seg, samt den store klumpen av ein kvalp hu springer rundt på den vesle videosnutten. Dette var et veldig godt møte for vår del, og eg gjekk derifrå med eit varmt hjerta for at Thassie hadde fått ei slik avslutning på turen.

-------------------------
Så til kveldens kvalpekurs. Endelig klarte me utfordringen med å bli best i klassen. Denne gongen var det omvendt lokking som me skulle takle. Og det må eg virkelig sei, Thassie klarte seg utmerket! Eg kastet åpen mjuk kattematpose rett attmed hu, hu kikka fort på den, deretter opp på  meg. Vidare holdet eg godbitar rett føre hu, trykka dei mot snuten hennar, la dei på bakken, og reiste meg opp.. Alle desse gongene kikka hu rett opp på meg, og eg belønna som bare tusan.
Vidare trente me på passering kor Thassie viste kjempebra kontakt både når me passerte, og når hu sat i sitt med kontakt. =)
Etter pausen lot eg Thassie var i bilen, hu var ganske tung da, og eg fant ut eg ville “spare” henne til me skulle ha innkallingstreningen. Neste utfordring til veka etterpå er nemlig håndtering, og det å takle å bli tatt på. Thassie er puddel, slikt må hu gjennom kvar dag… Hadde vore knall om me hadde klart utfordringen neste veke også. Som sagt, Thassie fekk vera i bilen, medan eg observerte dei andre… Eg såg diverre mange feil, der eigerane gjekk altfor langt og så belønte.. Det skal eg ikkje.. Notis to self.
Innkallingstreningen idag var med lekeforstyrrelsar, nåke Thassie gjekk totalt for. Sprang rett bort til leika og den andre personen, men fekk denne rett 2. gongen me prøvde.
Etterpå fekk eg jammen inn et par klikk/godbit på berøring og håndtering også. =) Kjempekjekk avslutning på dagen.

beklager

alle desse teite testane. Eg er oppsatt på å få bloggeprogrammet til å virke…

3 kurskveld.

Me reiste heller litt lite motivert til dagens kvalpekurs, lite motivert pga at me ikkje fekk til å delta sist kveld. Men dette skulle visst ikkje ha nåke betydning for det som me skulle kunne til denne kvelden; nemlig å sitte mens det kom folk bort til oss..

Eg har nemlig begynt å trene heime på at Thassie ikkje skal stå på to bein opp i sofaen til dei me har besøk av, men heller sitte ned for deretter å få kos slik hu ønsker. Eller godbitar. Og dette klarte jo Thassie å ta på strak pote etter ein liten sitt kommando fra meg.

Me skulle gå att og fram med laust band, komme med ein liten kontaktklyd dersom kvalpen tok stramt bånd, men dette skjedde bare to gonger for vår del, og eg er vant til å vente slikt ut, og gjorde bare det. Det tar nemlig ikkje altfor lang tid for henne å komme på dette med slakt band.

Då me hadde gjort dette ein liten halvtime, var egentlig Thassie ferdig med treningen. Eg har ikkje halvtimeslange økter eller trener ein time kvar gong eg trener, og neste halvdel skulle gå på dette med omvent lokking. Dette har meg og Thassie allerede holdt på med, deriblandt deilig kattemat, MENS kattane får den.. Så hu kan det der.. Det skal gi uttelling å la ting var i fred.. Ialllefall i dette huset.. Så kvar gong kattane får mat på kjøkkengolvet, dvs mjuk deilig kattemat, setter Thassie seg ned, ser på maten og at dei et, og gir meg kontakt for dette... =)
Men dette skal me altså prøve å få til bedre til neste gong.

Me skulle også ha innkalling der me som eigerar skulle ta i selen til hunden, mens me ga hunden godbit. Eg måtte spør om kun vanlig innkalling med leking som belønning, for mjuk deilig kattemat var ikkje lenger interessant. Hu lukta bare på det, men åt ikkje...

Alt i alt, med tanke på såååå lite trening det har blitt den siste veka, så er eg kjempefornøyd med kveldens utfall på kurs, mi tolkning av henne, hennas reaksjon på dei andre hundane og ikkje minst at me til tross for lite trening klarte oss såpass bra. =)

Ein ting eg syns var ukult, som eg mååå trene meir på, er å ha hu med i bilen, og at hu bare er i buret. For hu slappa slettes ikkje av i det heile tatt ikveld.

herligaste puddel-f

Å gjera reint her heime er ikkje alltid like enkelt. Nedanfor ser de kvifor.

Puddelutstilling/ Ausstellung

For ei god stund tilbake bestemte me oss for å prøve oss ein gong i utstillingsringen, meg og Thassie. Me skulle stille på søndag 12/9 og hadde oppmøte kl 10. Lørdagen hadde eg planlagt skulle gå til bading, føning og klipp til valpeløve.... Ja, eg hadde planlagt det, men det fekk eg jo ikkje tid til. Klokka blei veldig masse før eg i det heila fekk begynt å bada Thassie.
Hu er virkelig ein drøm dusje, litt meir kaos og lek når hårfønaren kjem fram, men det er KJEMPEVIKTIG for meg at hu ikkje syns dette e så pyton at hu mister halen og blir overtrampa liksom.

Då me hadde fått pelsen tørr, skulle maskinen brukast først. Snute og potar blei tatt bortimot ukomplisert. Siden Thassie ikkje er vant til saksa var det litt løyen lyd for hu då eg skulle forme pelsen. Thassie var veldig trøtt då, og la snuten over armen min, og lukka augene. Stakkars... Då følte eg meg skikkelig råten, så eg avslutta heile greia.. Det er ikkje såå viktig for meg at hu er i rett klipp, me skal jo ikkje drive med utstilling heller. Dette skal jo bare var for løye..

Me sto ikkje opp spesielt tidlig, og hadde akkurat et kvarter igjen til oppmøteklokkeslettet då me satte oss i bilen.
Eg tok inn alt samen, børsta over Thassie, og tok til å vente på vår tur. Me fekk ein god del blikk der me sto som einaste tofarga puddel, men det gjorde ingenting. Både foran og bak oss sprang lettare stressa handlerar og rykka i og kjefta på hundane, nåken reiv de også i øyrene og de aller fleste hadde strupen stramt på halsen. *grøss* Der sto eigerar som friserte både her og der, som sto og kløyp hundane i halsen for at de skulle stå fint, som shysja på dei osv osv. Me sto kun og observerte...
Hundane knurra, boffa, bjeffa og peip. Thassie lagte ikkje ein einaste lyd, men sto bare å såg på hu også. Til tider la hu seg ned og slappa av. I ny og ne børsta eg pelsen hennar opp igjen, sidan eg ikkje visste kor lenge det var igjen til vår tid.

Hu fekk seg også ein liten pause i buret, for å bearbeide alle inntrykka, og var god og klar då hu fekk komme ut igje

Plutselig ropte dei vårt nummer, og me gjekk inn i ringen.

Alt utenfor forsvant bare, og eg konsentrerte meg bare om å gjer det som eg skulle.




Eg kryssa fingrane for at me ikkje blei heve ut av ringen pga fargane, men dommaren var veldig grei. =) Thassie syns ikkje dette var det kjekkaste, og det toppa seg då dommaren skulle sjekke tennene. Det blei bittelitt ekkelt for hu.


Me blei bedde om å springe i ei bein linje fram og tilbake, og me gjorde det. Thassie hoppa på kvalpavis, og eg skjønte jo fort at EG sprang, og hu klarte ikkje trave då.. Jaja, det var min første gong i ringen  også.. =)

Resultatet av dette og kritikken fra dommaren blei altså denne:

"5,5 month black and tan with curved head, well developed for age, would like more neck, low tailset, moves with lots of energy. Official not accepted colour".

=) =) =)

Etterpå gjekk meg og Kari Anne og lufta kvalpane våre på ein liten sidevei til Sørbøhallen. Dette var kjempekjekt, og dei sprang og herja. Emil var sååå fantastisk og ga Thassie det møtet med stor kvalp som hu trengte. Han var rolig og fornuftig, og til tross for at dei sprang ganske heftig, var han veldig forsiktig og trødde ikkje på hu. =) Thassie storkoste seg og det såg ut som Emil og gjorde det.

2 kurskveld

Så var det dags for 2. kurskveld. Thassie og eg hadde trent på å gå baklengs og at hu skulle følge etter meg, som også var lekse til denne gongen, og dette gjekk rimelig greit.

Me møtte opp til kl 18, og fekk først info om koss denne kurstimen skulle var.
Me skulle klikke hundane ut av buret, for å få rolige hundar og aukt kontakt.
Teite meg hadde gubben sin bil, med et stålbur inni, nåke som Thassie ikkje er vane å stå i, så det gjekk ei lita stund før me var ute.

Då me endelig hadde fått komt oss ut av buret, hadde dei andre allerede sluppe hundane sine, og eg kopla raskt av bandet til Thassie og begynte å bevege på meg. Thassie pilte under bilen med ein gong då det kom ein rame brun labrador og akita imote hu, og ikkje ville gi fred. Thassie liker nemlig rolige kvalpar, eller kvalpar som er mindre enn henna sjøl. Eg syns det var særdeles irriterande at hu skulle få seg ein opplevelse på den måten, IGJEN, og etter nokre minutter fekk heldigvis eigaren av labradoren beskjed om å ta denne i band.
Akitaen var ikkje problem då denne blei bunden, då den straks blei møje roligare.. Eg gjekk nedover og litt vekk frå dei andre, og blei joina av ei med ein puddelblanding som også var veldig rolig. Thassie syns dette var godt, og halen kom opp og lekenheten reid igjen i kroppen hennar. Etter ytterligare et lite minutt fekk me ein liten pincher i gjengen, og denne syns Thassie var sååååå liten, rolig og god at hu blei heilt betatt av den. Såååå glad for denne litle krabaten...

Me begynte deretter med å klikke for kontakt og og rygge. Dette gjorde me til pausen, og hundane fekk seg ein liten pause i bura mens instruktør forklarte neste steg me skulle til med. Som var håndtarget. Thassie for sin del kunne bare låge i buret resten av kurskvelden.

Eg lukka opp døra til bilen, og et trøtt tryne såg opp igjennom bursprinklene. Denne økta var hu lite motiverte, ga meg lite kontakt, få repetisjonar på håndtarget og egentlig var hu bare tappa for energi kunne det virka som. Det einaste me fekk til var innkallingen.. Den satt så ei kula.. :D Mjaa..

Eg har notert meg 2 ting bak øyra te neste kurskveld. Eg styre Thassie sine pausar, eg skal la hu få lov å bare sjå på dei andre og heller gi masse belønning om hu tar kontakt mens me gjere det.... Men det aller viktigaste, hvis det blir nok for hu, så lar eg hu bare ligge i buret, og eg kan heller observere dei andre.....

På tampen må eg fortella at me uten unntak har gått inn for å klippe iallefall ei klo per dag, for at dette skal bli vanlig for Thassie. Det e nemlig ukult at nåken tar i potane hellar, iallefall når det e ei klosaks i nærheten. Nå har me komme opp i 3 klør uten at hu trekker til seg poten eller går vekk. Eg avslutter alltid med at hu står i ro, sjøl om eg holder på poten hennas, og er borti med klosaksa.. =) Veldig fornøyd med dette..

Tanja

Tanja blei født 16. November 2001. Hu var ei bittelita jente som måtte gjennom ein brokkoperasjon som liten kvalp. Mor kjøpte henne av oppdrettar som deleigar og hu skulle på utstilling. Me høyrte aldri nåke i frå oppdrettar, så det blei aldri nåke av.

For 5 år sidan blei mor sjuk, og hadde ikkje overskudd til å ta seg av pelsstellet til Tanja, og eg hadde hu på besøk nåken veker her og der. Me koste oss masse ilag, og hu var meir enn villig til å trene med klikker. Hu blei rektig flink også. Pga hu var bitteliten toypuddel, så hadde hu tenner som var deretter også, og me begynte å gå til dyrlegen for å fikse opp i dette då hu hadde komme til oss for godt i begynnelsen av 2007.
Hu hadde mange vonde tenner, betennelse i tannkjøtet og lause vonde tenner. Me fekk trukke dei verste, og hu livna opp dp desse hadde forsvunne, men pga det endå var tenner igjen i munnen, blei desse også oppetne av tannstein på under et halvt år, og hu fekk igjen tannkjøtbetennelse. Tanja sto til slutt igjen med 8 tenner. Alle canis'ane, samt to til. Hu blei ein heilt ny hund då desse var vekke, lekte og hadde drakamp med oss, stjal på sko for å ligge å tygge med gommane på det. Og roe seg ned.. FOr det er ingen hemmelighet at Tanja er dårlig sosialisert og miljøtrent, nåke som har fått hu til å ty til slike ting når ting blir for masse for hu. Ja, hu er ein glad hund, men det aller meste har blitt litt i meste laget for hu.
Tanja har også svært sterk patella, det popper ut av plass til alle tider. Og det siste 1,5 året har hu hatt problemer med framføtene også. Hu får slike "anfall" der det ser ut til at det låser seg, og hu får fryktelige smerter i forbindelse med dette. Desse varer mindre dersom eg masserer litt rundt framme på brystkassen og i fotfeste... Det har ikkje vore hyppige anfall.
Nå den siste stunda er det sjeldan me ser hu "i slaget". Hu går med låg haleføring, krummer litt på ryggen, flasser om Thassie har blitt leken og prøvd å få henne med på dette... Matlysta er like god som den alltid har vore, og treningslysten.. Den er på topp når me har oss ei lita treningsøkt med hu også. Men utenom mat, trening, og at der kjem besøk går hu "stakkarslig" rundt og/eller sover..

Eg har alltid sagt at det ikkje skal gå for langt før eg trekke beslutningen om å la hunden få vandre på regnbogebrua, men kjenner det er tungt å tenke på. Til tross for å ha vore hunde-eigar sidan 1997, har eg sluppe unna å måtte sei hadet på denne måten til ein av mine eigne...

Eg vil ikkje at hu skal lida på nåken som helst måte, men hennar måte å vera på nå er ikkje slik hu plar vera.. Det nytte lite om eg tar fram "trenestemmen" min og prate til hu...... Det kan til dels gå nåken gonger at hu blir med eit lite minutt eller så, men så trekker hu seg tilbake igjen...

Kan det var min skyld dette her?
Har det rett og slett blitt for masse med ein større kvalp i hus? Er det derfor det har gått så tilbake med hu?
Thassie er jo skikkelig kvalp endå, og har til tider vore på Tanja veldig. Tanja har gitt beskjed til Thassie når det har vore nok, eller så har eg fått fokuset vekk frå Tanja med nåke aent slik at hu har fått fred.

Tanja skal til dyrlege uansett.. Men er det feil av meg å tenke at eg ikkje ønsker å ha Tanja på smertestillande tablettar dersom det kunne vore et alternativ? Det er jo hunden etter mor, og eg kjenner eg helst vil gjer det som trengs for at hu skal leve lenge og sunt.

Eg har mange tankar for tida, og blir ikkje heilt enige med meg sjøl heilt...

Andre sosialiseringskveld

Ikveld hadde eg med meg Anders og Lea på sosialiseringskvelden. Intensjonen var jo at han skulle ta bilde mens me holdt på, men ein travel 3-åring tillater ikkje det. Likevel blei det nåken få bilder, så det får var med det....

Idag skulle kvalpane få møte folk. Me fekk informasjon om koss dette skulle skje, og eg såg mitt snitt til at dette ville få Thassie til å tisse fordi hu blir så oppspilt av å møte folk.. Thassie elsker nemlig folk, og er blitt ein liten gla-tissar. Me har funne ut koss me skal handtere dette, og prøver å praktisere dette på aller beste måte.

Det satt 6 stk i sirkel då eg kom bort med Thassie og slapp hu.
Alle fekk beskjed om å ikkje helse/kose eller gi nåke som helst respons. Thassie fauk rundt i sirkelen til alle og einkvar og tok tunnel under armane deira om dei ville det eller ikkje..

Skjønna jentå... Iveren avtok etterkvart, og eg fekk belønna for at hu kom til meg og tok kontakt. Dette blei gjort to gonger før det var neste hund sin tur.

Eg fekk beskjed om at eg virkelig hadde lukkast med å sosialisere hu på folk... =) Eg fekk også ein kommentar på at det var fryktelig kjekt å sjå ein puddel som IKKJE var redd for folk, men som ville ha kos og klapp.... Så eg ser meg fornøyd med den seansen.

Etterpå kom det kvalpar fra 9 veker og opp. Alle ganske tålige, skeptiske og relativt tilbakehaldne. Me hadde fått beskjed om før me begynte at alle holdt sine godbitar til sine hundar, då me skulle sitte slik i ring og enten leike med dei kvalpane som var der, eller gi dei godbit. Eg hadde godbit alle gongene, men eigerane hadde IKKJE truffe med godbitvalget.....
Eg hadde som vanlig ganske masse forskjellig, alt fra makrell på tube, kjøttkaker, tørrfor kattemat, blaut kattemat, pølse.... Eg spurte eigerane først om eg kunne dra fram nokre av mine eigne godbitar, og då blei det jammen fart i desse kvalpane som trengte folkesosialisering. Det var så bra greier at dei ville jo nesten ikkje vekk fra meg.. :D

Etterpå skulle me la forskjellige kvalpar møtast og bli kjendt. Ein setter skulle møte ein herlig svart shaefertispe, men setteren blei ganske for voldsom for hu. Setteren blei tatt vekk, og Thassie skulle møte henne seinare... Så fekk Shaeferen (Joy) møte ein utrulig skjønn klump av ein Berner Sennen hund... Dei fant tonen etter kvart, og det var tid for Thassie sitt møte. Med ein gong såg me at setteren blei for masse for hu, pesingen var feil, setteren var rett og slett for intensiv, så hu skulle heller få møte Shaeferen Joy. Dette sa klikk med ein gong, dei sprang og leika og hadde det såå kjekt ilag. Etterpå kom Berner Sennenhunden også og joina leiken, og Thassie storkoste seg med dei små kvalpane på 9 veker..

Så ja, Thassie er ei spak jenta, men ikkje av dei aller verste... Setteren turte knapt sjå min vei før eg ga hu godbitane mine, Berner Sennenhunden viste også tyyydelig teikn på at folk va ukult med å nærme oss i ein stooor boge. Me blei då bedt om å sette oss på rekke istaden for.. Det trengte me ikkje me Thassie, og derfor e eg veldig fornøyd med det. :D

I bilen heimover sov hu som ein stein, hu fekk sprunge godt med både Joy og BS'en, og har til nå hatt ein rolige kveld heime.. Godt fornøyd ser det ut som.