lørdag, januar 27, 2007

Bråstein med begge

Idag fant me ut me skulle ta oss ein bråsteinstur. Eg lossa begge hundane inn i bilen, og var framme halv to. Hadde klikker og godbitar med meg. Me møtte utrulig masse hundar, og det var spesielt ein new foundlender så forelska seg heilt i Swejsan. Eigerane måtte gå kjempelangt for å hente han tilbake, for han stakk heile tida av for å leke og kose seg med Swejsan. =) Han storkoste seg på Bråstein idag, og ca halvvegs tok eg bandet på han for å trene litt på dette å ikkje bjeffe når det komme folk og andre hundar. Det hadde stor suksess, og eg tok av bandet, og ga kommandoen "gå fint". Dette gjorde han også, til tross for at det kom hundar i møte. Han fekk fri når me hadde gått 5-6 skritt.
Tanja derimot sleit litt meir. Halen var nede det meste av turen, og desse store hundane blei vel brultne mor ho. Men eg passa meg for å ikkje løfte ho opp å forsterke den kjipe følelsen hu hadde, men lot hu heller få gi beskjed sjøl. Etterpå, då det kom store hundemasser med store hundar, tok eg hu opp før de kom til oss. Dette gjekk strålande, og dei andre hundane brydde seg ikkje om hu eg haddei armane.. Folkå derimot, de spurte og dulla sånn med hu atte... Og de fleste va flinke til å sette seg på huk og rakte ut handa då dei skulle hilse. =) Det va jo kjempe strålande.. =) Eg blei storfornøyd, for hu tok sjøl kontakt med nåken då me gjekk og det det bare kom ein og aen hund.
Eg traff også på ein blanding som var akkurat lit Swejsan, Prikkar, farge, kroppsform, håveform, og det va kjekt å sjå andre som han. =) Faktisk fekk han også masse oppmersomhet idag, sjøl om det som regel e Tanja som får det.
Me var ute i 1,5 time, og då me kom heim va heime va han Swejsan så glad for dette at han logra opp igjen dette såret på haletuppen sin og begynte å blø.. Eg fekk plastra det ganske godt med ein gong idag, så eg slapp å måtte fram med bøtte og klut..
Det va ein kjempe herlig tur, som sagt så sleit Tanja ein god del idag, men har ein stor forbetring ifrå første gongen me var der. Då det kom hund imøte oss, valgte hu å "gå fot", og fulgte meg forbi hundane. Det var bare nokre hundar som ga hu skikkelig håvebry, ellers var de fleste veldig flinke. Men det er meir enn nok med dei som var for henne. Eg glede meg te hu blir litt meir sjølsikker, og går heile turen slik hu begynte og slutta den; med halen oppe og ein lykkelig gange..

1 kommentar:

Anonym sa...

Ska sei det går framøve her! Så kjekt! :-)